Det er ikke akkurat en hemmelighet at man ofte får gjort mest når man er opplagt, dypt fokusert, og jobber med kun en viktig oppgave. Utfordringen er bare å få det til – hver dag.
Føler du noen ganger at du har holdt på en hel dag, uten at du egentlig har fått gjort noe?
Og har du hatt dager hvor alt går på skinner, og du får gjort utrolig mye på kort tid?
De siste årene har jeg målt all tid jeg har brukt på studier og jobb, noe som har lært meg utrolig mye – spesielt hva som er forskjellen på de mest og de minst produktive dagene mine.
Jeg har lært meg hva slags omgivelser, mat, søvnrutiner og trening som gir meg mest produktive timer i døgnet (optimal tid), samtidig som erfaringene har hjulpet meg å redusere dårlig samvittighet når jeg ikke oppnår alle mine (urealistiske) forventninger til meg selv, med en gang.
(Artikkelen er et utdrag fra en lengre artikkel jeg skriver, som heter “Hvordan jeg skrev bacheloren min (20stp) på 75 timer”)
Å måle all tiden min, har gitt meg både positive og negative oppdagelser.
Jeg er flau over å innrømme at jeg i perioder har rotet bort så mye som 8 timer i uka (en hel arbeidsdag!?) på Facebook og tøys på mobilen. Jeg har også blitt sjokkert over å oppdag at noen dager, når jeg har trodd at jeg jobbet konsentrert, fikk jeg egentlig bare skrevet i 79 minutter på en oppgaven jeg forsøkte å skrive hele dagen(!).
Heldigvis, har jeg også målt at jeg fullførte hele bacheloroppgaven min på under 100 arbeidstimer, og at jeg har lært at jeg kan skrive en 10 siders vitenskapelig eksamen med 40 referanser på 25 timer.
Flere år med prøving og feiling har ledet meg til prinsippet jeg liker å kalle optimal tid. Det er et enkelt prinsipp som sier at vi alle har noen timer hvor vi presterer bedre enn “normalt”, og at vi kan lære oss å øke denne optimale tiden, for å få mer gjort, på kortere tid.
Det handler bare om å finne likhetene mellom dagene som fungerer best, og de som fungerer dårligst, slik at vi kan bedre forstå hvordan vi selv fungerer. Når vi lærer hva som gir oss mer optimal tid, vil vi også kunne bruke det til å slutte å kaste bort tid og innsats, og heller øke vår evne til å ta gode valg, lære mer effektivt og få mer gjort.
Optimal tid har to kjennetegn:
I optimal tid føles det lettere ut å jobbe, skrive og lære, eller gjøre uansett oppgave som krever at du gir den oppmerksomhet, og det gir bedre resultater enn vanlig. Til sammenligning er det nesten bestandig lett å gjøre aktiviteter som tar oppmerksomheten din, som det å spille eller se TV.
Optimal tid kan variere mye fra person til person. Noen har opptil 5 timer optimal tid i døgnet mens andre har ikke mer enn 5 timer i uka. Noen har sin optimale tid tidlig på dagen og andre har den senere på kvelden.
Optimal tid kan variere med årstid, humør, omgivelser og til og med basert på hvilken mat du inntar. Det finnes noen generelle tendenser blant oss alle, men vi er også forskjellige. Endring i tankemønster, rutiner og livsstil kan endre både hvor mye optimal tid du har, når i døgnet den er, og kvaliteten på den.
Høy energi kombinert med høyt fokus, gir optimal tid, men ikke kombinasjoner som høy energi og lavt fokus, eller høyt fokus og lav energi.
Du kan tenke på optimal tid på denne måten: Se for deg å holde et stykke papir ute i solen. Arket kan holdes i solen i 10 år, uten at det skjer noe annet enn at det falmer litt. Men tar du derimot de samme solstrålene og konsentrer de gjennom et forstørrelsesglass, tar arket fyr på noen få sekunder. Det skjer altså lite før man når et kritisk nivå, når nok stråler (energi) er samlet (fokusert) på ett punkt. Det er optimal tid.
La oss si at du sitter i fengsel, og venter på at en dommer skal godkjenne prøveløslatelsen din. Er dommeren sliten, lei og ukonsentrert, eller er han i optimal tid?
Hva om jeg fortalte deg at dommeren sin optimale tid, kan gjøre det 650% mer sannsynlig at du komme ut av fengsel på prøveløslatelse?
Det er nemlig akkurat det en studie fra 2011 viste, da forskere undersøkte over tusen søknader om prøveløslatelse. Studien viste at sannsynligheten for å få godkjent en søknad om prøveløslatelse, varierer fra 65% til under 10%, avhengig av om dommeren har spist lunsj eller er sliten.
Studien viste at etterhvert som dommere går gjennom saker, blir de slitne, og bruker derfor mindre energi på å tenke nøye gjennom om personen fortjener prøveløslatelse eller ikke. Når dommerne ikke tenkte gjennom saken så nøye (rett før lunsj), var det mindre enn 10% som fikk godkjent søknadene sine. Når dommerne var slitne, tok de automatisk det enkle og trygge valget om å nekte prøveløslatelse.
Grafen ovenfor viser andel av prøveløslatelser som blir godkjent, gjennom arbeidsdagen til dommerne. De stiplede linjene er der dommerne tok matpauser.
Du kan lese studien her:Danziger, S., Levav, J., & Avnaim-Pesso, L. (2011). Extraneous factors in judicial decisions. Proceedings of the National Academy of Sciences, 108(17), 6889-6892.
Det er viktig å legge merke til at de fleste dommerene ikke ante at de gjorde dette, før det ble forsket på.
Om vi blir bevisst på vår egen optimale tid, kan vi gjøre slik at vi bruker den tiden til det som er viktigst, slik at vi kan gjøre mindre feil og få bedre resultater lettere.
Når man er i optimal tid, vil man ofte:
Da jeg skrev bacheloren min, oppdaget jeg at før frokost og etter en lang, god natts søvn, kunne jeg få skrevet 60 – 70% av alt jeg fikk til å skrive den dagen.
Det var selvsagt bra å få skrevet så mye på en time, men før jeg egentlig kom på konseptet med optimal tid, kastet jeg i tillegg bort mange timer på å forsøke å fortsette å skrive hele resten av dagen.
Etterhvert som jeg målte tidsbruken min, og resultatet i form av tekst skrevet, fant jeg ut at jeg kunne stoppe å skrive etter 3 timer, uten å miste noe særlig framgang.
Det viste seg at de første tre timene ga meg 80-90% av all den gode teksten jeg fikk til å skrive den dagen, og de neste fire timene, resulterte ofte i mindre enn 20% ny og god tekst. (Et godt eksempel på Pareto-prinsippet som jeg ofte forteller om på kurs)
Med andre ord, kunne jeg kutte 60% av tiden jeg brukte på å skrive, og kun miste 10-20% fremgang.
Årsaken til at optimal tid er viktig, er med andre ord ikke sånn at du kun skal jobbe i optimal tid, men heller så du kan:
Dette gir mer og bedre optimal tid:
Dette gir mindre og dårligere optimal tid:
Men, klisjeen stemmer, du er unik.
Dette er bare noen av de mange faktorene jeg har oppdaget, som påvirker min og andres optimale tid.
Men, faktorene varierer mye fra person til person, som f.eks. med koffein. Til tross for det man leser i blad og aviser, finnes det ikke en rett mengde for alle. Genforskning har vist at det finnes stor forskjell i hvor rakst mennesker forbrenner koffein. Enkelte forbrenner det raskt, og andre langsomt. I tillegg kan man venne seg til koffein, noe som endrer balansen av signalstoffer i hjernen.
Genetiske forskjeller er sannsynligvis en av årsakene til at forskning på ernæring ofte virker så motsigende.
Poenget er at det er nyttig å følge retningslinjer fra forskning og andres erfaring, men at du også må teste hva som virker for deg selv. Klisjeen stemmer, du er faktisk unik.
Nå som du forstår hva optimal tid er og hvorfor det er viktig, kommer utfordringen.
Hvordan får du til å lære når og hvordan din egen optimale tid fungerer?
Ved å dele mine erfaringer, håper jeg at du skal kunne lære dette mye raskere, og uten like mye tid og innsats som jeg har brukt, men å finne ut av dette krever likevel både tid og oppmerksomhet.
Du kan “måle” din personlige optimale tid, ved å spørre deg selv disse to spørsmålene:
Så multipliserer du tallene, slik at du får en slags “optimal tid score” mellom 1 og 100, som dette:
Våken og tilstede = 6
Fokusert på en oppgave = 10
Samlet score = 6 x 10 = 60
En fin tommelfingerregel er at alt over 65 nærmer seg optimal tid. Bruk gjerne bare en vanlig notatbok, HabitBull eller Evernote for å notere ned svarene dine.
Personlig bruker jeg et timeregistreringsverktøy som heter Timely, uten at jeg skriver ned min “optimal tid score”. Jeg har spurt meg selv spørsmålene ovenfor hundrevis av ganger, slik at jeg nå vet akkurat når jeg er i optimal tid og når jeg ikke er det.
Etter et par uker med slik registrering, vil du se hva som er normalt for deg (baseline). Deretter er det på tide å starte med det som virkelig er gøy – små korte selv-eksperimenter.
Begynn å eksperimenter med forskjellige rutiner på mat, søvn, trening, vaner og så videre, og fortsett å måle mengden optimal tid du har hver dag.
Husk å ikke endre for mye på en gang, bortsett fra når du er sikker på at begge delene vil ha en positiv effekt. Å bytte kosthold samtidig som du prøver ut et nytt kosttilskudd vil bare gjøre at du ikke egentlig vet hva som funket.
Dette er kjernen av det som kalles “Quantified Self” eller selv-eksperimentering.
Hensikten med selv-eksperimentering er å øke bevisstheten rundt egen kropp og sinn, for å lære seg å optimalisere det man ønsker å optimalisere. Det kan være energinivå, kroppsvekt, styrke, humør, produktivitet eller hva som helst. Det handler om å lære seg selv å kjenne på samme måte som en musiker lærer seg å kjenne et instrument, og vite når kroppen og sinnet ditt er rett stemt.
Med selv-eksperimentering bruker man en tilpasset vitenskapelig metode, for å lære seg om seg selv, og når du har gjort det en stund, kan du forstå mer av hva som skal til for at du skal få det du vil i livet. Det gjør det desto mer gledelig å bo i sin egen kropp og sinn.
Gjennom mine “Quantified Self”-målinger, har jeg sett at jeg bruker rundt 25 timer pr. 10 sider med tekst i snitt. Det er et snitt som er utarbeidet etter rundt 10 hjemmeoppgaver på masternivå.
Som du allerede har lest, så brukte jeg 75 timer på hele bacheloren min i psykologi som var 20 stp., men jeg brukte hele 91 timer på et «enkelt» statistikkfag som var bare 10 stp. (Jeg fikk A på begge, så karaktermessig fikk jeg samme uttelling for tiden)
Med andre ord, noen studiepoeng er vesentlig mye mer krevende enn andre.
Da jeg først startet med selv-eksperimentering, var det for å få bedre helse. Jeg var plaget med en god del asthma og allergier, og ingen leger hadde noen gode løsninger, foruten å bare ta medisiner.
n = 1
Så jeg startet på et kurs for å bli kostholdsveileder innen noe som kalles Metabolic Typing. Jeg tok kurset i hovedsak for min egen del, og Metabolic Typing var noe jeg hadde hørt anbefalt av flere. Det var en type kostveiledning som tok utgangspunkt i at vi alle har forskjellig genetikk, og derfor trenger forskjellig mat for å være frisk.
En del av kurset gikk ut på å finne sin egen optimale diett, gjennom å gjøre tre ting.
Jeg fulgte dette i nesten tre måneder, og oppdaget en hel drøss med ting som jeg aldri hadde vært klar over.
Dette eksperimentet ga meg en utrolig oppdagelse. Jeg trengte ikke å være helt avhengig av at andre skulle fortelle meg hva jeg skulle gjøre for å få det bedre, jeg kunne faktisk eksperimentere meg fram til det selv. Alt jeg trengte var noen gode antagelser om hva som kanskje kunne fungere, så kunne jeg eksperimentere meg fram til mitt svar.
Etterhvert ble jeg inspirert til å eksperimentere med flere og flere ting, og jeg har gått så langt at jeg til og med har min egen EEG, som jeg kan bruke til å måle hjerneaktiviteten min (og styre noen enkle pc-spill, bare med tankene).
Andre ting jeg har eksperimentert med er:
Å innimellom ta psykologiske tester som f.eks “Satisfaction with life scale”, eller “Grit Scale” som deretter logger i Evernote. Så kan jeg sammenligne scoren min 6 måneder senere, på samme skala. Det er en god måte å følge med på sin mentale helse. Som Peter Drucker sa, “What gets measured gets managed»
Du kan selv bruke selv-eksperimentering med begge disse to målene:
I vitenskapelige eksperiment, favoriserer vi ofte objektive målinger fordi de er “harde fakta”, men i selv-eksperimentering, er begge nesten like gode. Du er nemlig den eneste personen denne “forskningen” skal gjelde for. Går det an å lure seg selv og få en masse placeboeffekter? Ja, selvsagt. Men hva har vel det å si, når du er den som blir lurt, og så lenge effekten er positiv…?
Bak konseptet om optimal tid, er det mye biologi og psykologi. For meg, er det likevel tre hovedkonsepter som skiller seg ut som de viktigste faktorene.
Tre enkle steg for å komme igang:
Så fortell: Fant du noe nyttig i denne bloggposten, og hva blir du til å prøve?
50% Complete
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.