Optimal tid - Hvordan få dobbelt så mye gjort på en time, som du normalt gjør på fire timer.

fokus produktivitet Feb 25, 2017

Det er ikke akkurat en hemmelighet at man ofte får gjort mest når man er opplagt, dypt fokusert, og jobber med kun en viktig oppgave. Utfordringen er bare å få det til – hver dag.

Føler du noen ganger at du har holdt på en hel dag, uten at du egentlig har fått gjort noe?

Og har du hatt dager hvor alt går på skinner, og du får gjort utrolig mye på kort tid?

De siste årene har jeg målt all tid jeg har brukt på studier og jobb, noe som har lært meg utrolig mye – spesielt hva som er forskjellen på de mest og de minst produktive dagene mine.

Jeg har lært meg hva slags omgivelser, mat, søvnrutiner og trening som gir meg mest produktive timer i døgnet (optimal tid), samtidig som erfaringene har hjulpet meg å redusere dårlig samvittighet når jeg ikke oppnår alle mine (urealistiske) forventninger til meg selv, med en gang.

(Artikkelen er et utdrag fra en lengre artikkel jeg skriver, som heter “Hvordan jeg skrev bacheloren min (20stp) på 75 timer”)

Å måle all tiden min, har gitt meg både positive og negative oppdagelser.

Jeg er flau over å innrømme at jeg i perioder har rotet bort så mye som 8 timer i uka (en hel arbeidsdag!?) på Facebook og tøys på mobilen. Jeg har også blitt sjokkert over å oppdag at noen dager, når jeg har trodd at jeg jobbet konsentrert, fikk jeg egentlig bare skrevet i 79 minutter på en oppgaven jeg forsøkte å skrive hele dagen(!).

Heldigvis, har jeg også målt at jeg fullførte hele bacheloroppgaven min på under 100 arbeidstimer, og at jeg har lært at jeg kan skrive en 10 siders vitenskapelig eksamen med 40 referanser på 25 timer.

Flere år med prøving og feiling har ledet meg til prinsippet jeg liker å kalle optimal tid. Det er et enkelt prinsipp som sier at vi alle har noen timer hvor vi presterer bedre enn “normalt”, og at vi kan lære oss å øke denne optimale tiden, for å få mer gjort, på kortere tid.

Det handler bare om å finne likhetene mellom dagene som fungerer best, og de som fungerer dårligst, slik at vi kan bedre forstå hvordan vi selv fungerer. Når vi lærer hva som gir oss mer optimal tid, vil vi også kunne bruke det til å slutte å kaste bort tid og innsats, og heller øke vår evne til å ta gode valg, lære mer effektivt og få mer gjort.

Du har kun noen få optimale timer i døgnet. Finn de, og utnytt de maksimalt.

Optimal tid har to kjennetegn:

Det er tid hvor du er mentalt og fysisk opplagt.
Det er tid hvor du er fokusert på en viktig oppgave.

I optimal tid føles det lettere ut å jobbe, skrive og lære, eller gjøre uansett oppgave som krever at du gir den oppmerksomhet, og det gir bedre resultater enn vanlig. Til sammenligning er det nesten bestandig lett å gjøre aktiviteter som tar oppmerksomheten din, som det å spille eller se TV.

Optimal tid kan variere mye fra person til person. Noen har opptil 5 timer optimal tid i døgnet mens andre har ikke mer enn 5 timer i uka. Noen har sin optimale tid tidlig på dagen og andre har den senere på kvelden.

Optimal tid kan variere med årstid, humør, omgivelser og til og med basert på hvilken mat du inntar. Det finnes noen generelle tendenser blant oss alle, men vi er også forskjellige. Endring i tankemønster, rutiner og livsstil kan endre både hvor mye optimal tid du har, når i døgnet den er, og kvaliteten på den.

Høy energi kombinert med høyt fokus, gir optimal tid, men ikke kombinasjoner som høy energi og lavt fokus, eller høyt fokus og lav energi.

Du kan tenke på optimal tid på denne måten: Se for deg å holde et stykke papir ute i solen. Arket kan holdes i solen i 10 år, uten at det skjer noe annet enn at det falmer litt. Men tar du derimot de samme solstrålene og konsentrer de gjennom et forstørrelsesglass, tar arket fyr på noen få sekunder. Det skjer altså lite før man når et kritisk nivå, når nok stråler (energi) er samlet (fokusert) på ett punkt. Det er optimal tid.

Hvorfor er optimal tid viktig?

La oss si at du sitter i fengsel, og venter på at en dommer skal godkjenne prøveløslatelsen din. Er dommeren sliten, lei og ukonsentrert, eller er han i optimal tid?

Hva om jeg fortalte deg at dommeren sin optimale tid, kan gjøre det 650% mer sannsynlig at du komme ut av fengsel på prøveløslatelse?

Det er nemlig akkurat det en studie fra 2011 viste, da forskere undersøkte over tusen søknader om prøveløslatelse. Studien viste at sannsynligheten for å få godkjent en søknad om prøveløslatelse, varierer fra 65% til under 10%, avhengig av om dommeren har spist lunsj eller er sliten.

Studien viste at etterhvert som dommere går gjennom saker, blir de slitne, og bruker derfor mindre energi på å tenke nøye gjennom om personen fortjener prøveløslatelse eller ikke. Når dommerne ikke tenkte gjennom saken så nøye (rett før lunsj), var det mindre enn 10% som fikk godkjent søknadene sine. Når dommerne var slitne, tok de automatisk det enkle og trygge valget om å nekte prøveløslatelse.

Grafen ovenfor viser andel av prøveløslatelser som blir godkjent, gjennom arbeidsdagen til dommerne. De stiplede linjene er der dommerne tok matpauser.

Du kan lese studien her:Danziger, S., Levav, J., & Avnaim-Pesso, L. (2011). Extraneous factors in judicial decisions. Proceedings of the National Academy of Sciences, 108(17), 6889-6892.

Det er viktig å legge merke til at de fleste dommerene ikke ante at de gjorde dette, før det ble forsket på.

Om vi blir bevisst på vår egen optimale tid, kan vi gjøre slik at vi bruker den tiden til det som er viktigst, slik at vi kan gjøre mindre feil og få bedre resultater lettere.

Når man er i optimal tid, vil man ofte:

Få mer gjort, med mindre frustrasjon og stress.
Ta bedre og mer gjennomtenkte beslutninger.
Gjøre mindre feil.
Lære raskere og huske mer av det man lærer.

Da jeg skrev bacheloren min, oppdaget jeg at før frokost og etter en lang, god natts søvn, kunne jeg få skrevet 60 – 70% av alt jeg fikk til å skrive den dagen.

Det var selvsagt bra å få skrevet så mye på en time, men før jeg egentlig kom på konseptet med optimal tid, kastet jeg i tillegg bort mange timer på å forsøke å fortsette å skrive hele resten av dagen.

Etterhvert som jeg målte tidsbruken min, og resultatet i form av tekst skrevet, fant jeg ut at jeg kunne stoppe å skrive etter 3 timer, uten å miste noe særlig framgang.

Det viste seg at de første tre timene ga meg 80-90% av all den gode teksten jeg fikk til å skrive den dagen, og de neste fire timene, resulterte ofte i mindre enn 20% ny og god tekst. (Et godt eksempel på Pareto-prinsippet som jeg ofte forteller om på kurs)

Med andre ord, kunne jeg kutte 60% av tiden jeg brukte på å skrive, og kun miste 10-20% fremgang.

Årsaken til at optimal tid er viktig, er med andre ord ikke sånn at du kun skal jobbe i optimal tid, men heller så du kan:

Bruke din optimale tid på det som er viktigst.
Ta et bevisst valg om det er verdt å fortsette det du gjør når du ikke lengre er i optimal tid.
Lære hvordan å øke mengden optimal tid hver dag.

Noen generelle retningslinjer om optimal tid (basert på en blanding av egne erfaringer og forskning)

Dette gir mer og bedre optimal tid:

Treningsøkter på under en time.
Å ha en klar plan eller intensjon om hva du skal gjøre eller lære.
Mer og bedre søvn (Inntil 10 timer i døgnet)
Gode balanserte måltid jevnt fordelt utover dagen, med mindre raske karbohydrater og mer fett og proteiner.
Et måltid med 30 gram protein like etter du våkner.
Mellom 200 og 500 mg koffein fra kaffe, te osv.
Tilskudd som f.eks Alpha Lipoic Acid, Phospatidylserine, D-serine, Omega-3, Rhodiola Rosea, Ginkgo Biloba, L-Theanine, Ashwaganda og Glycine, men effekten varierer fra person til person.
En powernap på under 40 minutt. (Gir ofte inntil en time ekstra optimal tid etterpå)
Å endre omgivelser, som f.eks å jobbe/studere litt hjemme og litt på biblioteket eller en cafè.
Musikk, som den du finner på Brain.fm, eller annen rolig musikk uten distraherende tekst.
Meditasjon. Prøv f.eks Headspace, som er veldig enkelt og tar kun 10 min.
Inntil 10 min med kuldeeksponering, som f.eks. en kald dusj
Fasting kan gi mer optimal tid etter litt øvelse, og om det gjøres regelmessig. Tilvenningen kan skje raskere med tilskudd av eksogene ketoner.
Et ketogent kosthold. Så langt jeg vet er dette den beste måten å få mer optimal tid på.
Tidspress og stress kan gi 200-300% økning i optimal tid i flere dager, som en slags “overdrive”. (Dessverre fører dette nesten bestandig til en reduksjon i optimal tid dagene etter, som en slags optimal-tid-hangover)

Dette gir mindre og dårligere optimal tid:

Å ikke ha bestemt deg for hva du skal lære eller jobbe med, før du setter igang.
Treningsøkter på over en time, eller ekstremt krevende kortere treningsøkter.
Mat og drikke som gir et raskt hopp i blodsukkeret. Disse gir en midlertidig økning (inntil 40min), men reduserer optimal tid i det lange løp.
Inntak av mer enn 500 mg koffein, eller koffein som inntas på ettermiddag/kveld (Avhengig av genetiske forskjeller, og hvor tilvendt du er).
Mange små beslutninger i løpet av en dag, som f.eks shopping eller å planlegge noe viktig.
En stor, viktig beslutning, som du bryr deg mye om, som f.eks. å velge ny boplass, skole eller jobb.
Distraksjoner, som f.eks tilfeldig browsing eller å sjekke mobilen mens du jobber/studerer. (En time distraksjonstid stjeler ofte en time optimal tid)
Mange ufullstendige prosjekter eller ting å tenke på.
Musikk med for høyt tempo eller catchy tekst.
Dårlig luft og for høy/lav romtemperatur.

Men, klisjeen stemmer, du er unik.

Dette er bare noen av de mange faktorene jeg har oppdaget, som påvirker min og andres optimale tid.

Men, faktorene varierer mye fra person til person, som f.eks. med koffein. Til tross for det man leser i blad og aviser, finnes det ikke en rett mengde for alle. Genforskning har vist at det finnes stor forskjell i hvor rakst mennesker forbrenner koffein. Enkelte forbrenner det raskt, og andre langsomt. I tillegg kan man venne seg til koffein, noe som endrer balansen av signalstoffer i hjernen.

Genetiske forskjeller er sannsynligvis en av årsakene til at forskning på ernæring ofte virker så motsigende.

Poenget er at det er nyttig å følge retningslinjer fra forskning og andres erfaring, men at du også må teste hva som virker for deg selv. Klisjeen stemmer, du er faktisk unik.

Hvordan lære å kjenne seg selv og sin optimale tid?

Nå som du forstår hva optimal tid er og hvorfor det er viktig, kommer utfordringen.

Hvordan får du til å lære når og hvordan din egen optimale tid fungerer?

Ved å dele mine erfaringer, håper jeg at du skal kunne lære dette mye raskere, og uten like mye tid og innsats som jeg har brukt, men å finne ut av dette krever likevel både tid og oppmerksomhet.

Du kan “måle” din personlige optimale tid, ved å spørre deg selv disse to spørsmålene:

Hvor våken og tilstede er jeg nå, på en skala fra 1-10?
(Hvor 1 er helt utmattet og totalt giddeløs, og 10 er maksimalt fysisk og mentalt opplagt og tilstede)
Hvor fokusert er jeg på en viktig oppgave akkurat nå, på en skala fra 1-10?
(Hvor 1 er veldig distrahert og uten en bestemt oppgave å jobbe med, mens 10 er maks konsentrert på en oppgave du bevisst har valgt å jobbe med nå)

Så multipliserer du tallene, slik at du får en slags “optimal tid score” mellom 1 og 100, som dette:

Våken og tilstede = 6
Fokusert på en oppgave = 10
Samlet score = 6 x 10 = 60

En fin tommelfingerregel er at alt over 65 nærmer seg optimal tid. Bruk gjerne bare en vanlig notatbok, HabitBull eller Evernote for å notere ned svarene dine.

Personlig bruker jeg et timeregistreringsverktøy som heter Timely, uten at jeg skriver ned min “optimal tid score”. Jeg har spurt meg selv spørsmålene ovenfor hundrevis av ganger, slik at jeg nå vet akkurat når jeg er i optimal tid og når jeg ikke er det.

Etter et par uker med slik registrering, vil du se hva som er normalt for deg (baseline). Deretter er det på tide å starte med det som virkelig er gøy – små korte selv-eksperimenter.

Begynn å eksperimenter med forskjellige rutiner på mat, søvn, trening, vaner og så videre, og fortsett å måle mengden optimal tid du har hver dag.

Husk å ikke endre for mye på en gang, bortsett fra når du er sikker på at begge delene vil ha en positiv effekt. Å bytte kosthold samtidig som du prøver ut et nytt kosttilskudd vil bare gjøre at du ikke egentlig vet hva som funket.

Dette er kjernen av det som kalles “Quantified Self” eller selv-eksperimentering.

Hensikten med selv-eksperimentering er å øke bevisstheten rundt egen kropp og sinn, for å lære seg å optimalisere det man ønsker å optimalisere. Det kan være energinivå, kroppsvekt, styrke, humør, produktivitet eller hva som helst. Det handler om å lære seg selv å kjenne på samme måte som en musiker lærer seg å kjenne et instrument, og vite når kroppen og sinnet ditt er rett stemt.

Med selv-eksperimentering bruker man en tilpasset vitenskapelig metode, for å lære seg om seg selv, og når du har gjort det en stund, kan du forstå mer av hva som skal til for at du skal få det du vil i livet. Det gjør det desto mer gledelig å bo i sin egen kropp og sinn.

Gjennom mine “Quantified Self”-målinger, har jeg sett at jeg bruker rundt 25 timer pr. 10 sider med tekst i snitt. Det er et snitt som er utarbeidet etter rundt 10 hjemmeoppgaver på masternivå.

Som du allerede har lest, så brukte jeg 75 timer på hele bacheloren min i psykologi som var 20 stp., men jeg brukte hele 91 timer på et «enkelt» statistikkfag som var bare 10 stp. (Jeg fikk A på begge, så karaktermessig fikk jeg samme uttelling for tiden)

Med andre ord, noen studiepoeng er vesentlig mye mer krevende enn andre.

Flere eksempler fra selv-eksperiment (til inspirasjon for deg som også vil prøve)

Da jeg først startet med selv-eksperimentering, var det for å få bedre helse. Jeg var plaget med en god del asthma og allergier, og ingen leger hadde noen gode løsninger, foruten å bare ta medisiner.

n = 1

Så jeg startet på et kurs for å bli kostholdsveileder innen noe som kalles Metabolic Typing. Jeg tok kurset i hovedsak for min egen del, og Metabolic Typing var noe jeg hadde hørt anbefalt av flere. Det var en type kostveiledning som tok utgangspunkt i at vi alle har forskjellig genetikk, og derfor trenger forskjellig mat for å være frisk.

En del av kurset gikk ut på å finne sin egen optimale diett, gjennom å gjøre tre ting.

Noter ned hva du spiser og forholdet mellom proteiner, fett og karbohydrater.
Noter ned hvordan du føler deg en time etter hvert måltid.
Mål blodsukker flere ganger hver dag, og kroppstemperatur på morgenen.

Jeg fulgte dette i nesten tre måneder, og oppdaget en hel drøss med ting som jeg aldri hadde vært klar over.

Jeg oppdaget at jeg ble kjempesulten bare en time etter et stort måltid, hvis ikke det inneholdt minst 50% fett og proteiner
Jeg ble egentlig ble ganske dårlig i magen av å drikke melk, og fikk også uren hud av det, noe jeg aldri hadde tenkt over tidligere.
Appelsinjuice fikk blodsukkeret mitt til å skyte i været på få minutter.
En stor skje med peanøttsmør før jeg la meg, hjalp meg til å ha et mer stabilt blodsukker da jeg våknet.
Både asthmaen og allergiene mine ble mye verre når jeg fikk i meg mye sukker, sur mat og drikke som tomatsaus, og enkelte typer nøtter.

Dette eksperimentet ga meg en utrolig oppdagelse. Jeg trengte ikke å være helt avhengig av at andre skulle fortelle meg hva jeg skulle gjøre for å få det bedre, jeg kunne faktisk eksperimentere meg fram til det selv. Alt jeg trengte var noen gode antagelser om hva som kanskje kunne fungere, så kunne jeg eksperimentere meg fram til mitt svar.

Etterhvert ble jeg inspirert til å eksperimentere med flere og flere ting, og jeg har gått så langt at jeg til og med har min egen EEG, som jeg kan bruke til å måle hjerneaktiviteten min (og styre noen enkle pc-spill, bare med tankene).

Andre ting jeg har eksperimentert med er:

En måling som heter HRV, som jeg oppdaget kan forutså når jeg kommer til å bli syk, en hel dag i forveien. HRV er et mål som tas ved hjelp av en pulsmåler og en spesiell app, som f.eks Elite HRV, og er sterkt knyttet til hvor godt restituert kroppen din er. Den har hjulpet meg å forstå når jeg bør hvile og når jeg kan ta meg helt ut på trening.
Jeg har registrert all tiden jeg har brukt i forskjellige fag, og vet nå at alle masteremner jeg tok sist semester tok akkurat 235 timer og 25 minutt. Det er et snitt på 52 timer pr. 10 studiepoeng, som er nesten det dobbelte av det jeg har brukt på 10 stp. på bachelornivå.
En nettbasert lykke-test, som målte lykke-nivået mitt fem ganger om dagen i flere uker. Der oppdaget jeg at jeg er absolutt lykkeligst når jeg er sammen med andre mennesker, og har fått 9 timer søvn den natten.
Å faste i 72 timer, mens jeg forsøkte å leve som normalt med treningsøkter og alt. Jeg oppdaget at jeg klarer mer enn jeg tror, og at viljestyrke absolutt kan trenes opp.
Ved hjelp av noe som heter Zeo Sleep Monitor, lærte jeg hva som skal til for å sovne raskt og få mest mulig REM- og deltasøvn. Zeo måler hjernebølgene når du sover, og etter flere måneder så jeg tydelig at trening hadde en enormt positiv effekt på søvn, og at selv litt alkohol kunne ødelegge mye av den dype søvnen min. Enkle hjernetrim øvelser som på filmen under, økte faktisk REM-søvnen min med over 15% hver natt etter jeg gjorde det.

Å innimellom ta psykologiske tester som f.eks “Satisfaction with life scale”, eller “Grit Scale” som deretter logger i Evernote. Så kan jeg sammenligne scoren min 6 måneder senere, på samme skala. Det er en god måte å følge med på sin mentale helse. Som Peter Drucker sa, “What gets measured gets managed»

Du kan selv bruke selv-eksperimentering med begge disse to målene:

Subjektiv vurdering, som det å gi seg selv et tall mellom 1 og 10.
Objektiv måling, som det å måle antall skritt du går om dagen, eller hjerneaktivitet med et instrument.

I vitenskapelige eksperiment, favoriserer vi ofte objektive målinger fordi de er “harde fakta”, men i selv-eksperimentering, er begge nesten like gode. Du er nemlig den eneste personen denne “forskningen” skal gjelde for. Går det an å lure seg selv og få en masse placeboeffekter? Ja, selvsagt. Men hva har vel det å si, når du er den som blir lurt, og så lenge effekten er positiv…?

Psykologien og biologien bak konseptet (for deg som er ekstra nerd)

Bak konseptet om optimal tid, er det mye biologi og psykologi. For meg, er det likevel tre hovedkonsepter som skiller seg ut som de viktigste faktorene.

Blodsukker: Når blodsukkeret vårt er på tur nedover, gir vi lettere etter for fristelser, og har større problemer med å ta valg. Boken Willpower av Roy Baumeister er god for å forstå dette konseptet. Alternativt kan du søke opp konseptet «ego-depletion». Det er veldig viktig å forstå at dette IKKE betyr at du må spise sukker for å holde blodsukkeret oppe. Kroppen kan omgjøre fett og protein til både glukose og ketonlegemer, som begge to gir energi til kropp og hjerne. Med andre ord er det viktigere å få i seg gode protein og fettkilder, fordi de holder blodsukker-nivået stabilt over lengre tid.
Hjernens balanse av signalstoffer (nevrotransmittere): Trening, søvn, mat og all mental aktivitet, endrer mengden med signalstoffer i hjernen vår. Disse signalstoffene styrer mye av hvor motiverte, oppmerksomme og lykkelige vi er, og derfor er det viktig at vi tar vare på disse nivåene. Det gjør vi gjennom de åpenbare tingene som tilstrekkelig med søvn, bra kosthold og trening, men også de mindre åpenbare tingene, som hvor mye lys du blir eksponert for på dagen og natten. (Tips: Det er veldig bra å få en halvtime med sterkt dagslys på dagtid, og ha det helt helt helt mørkt på soverommet om natten) Du kan lese mer om balansen av signalstoffer i boken Mood Cure av Julia Ross.Det finnes også et omfattende spørreskjema du kan bruke for å finne balansen i nevrotransmittere, men jeg må ærlig talt innrømme at jeg vet ikke om den har vært testet i vitenskapelige studier. Jeg har brukt den for å bli mer selv-bevisst på mitt eget energinivå og humør.
Kondisjonering: Alt vi mennesker gjør påvirker måten hjernen vår fungerer på, og faktisk så endrer hjernen vår den fysiske strukturen sin når vi endrer måten vi bruker den på. Kondisjonering er en måte å si at vi lærer koblinger mellom forskjellige ting, og at vi blir vant til det vi gjør ofte. Hvis du er ofte ute i kaldt vær, vil kroppen din kondisjoneres til kulden, og hjernen vil redusere intensiteten på smertesignalene du føler når noe er veldig kaldt. Det samme vil skje med følelsen din av å bli sliten og utmattet, hvis du har en jobb eller en idrett som krever at du tøyer grensene for hva du klarer. Jobber du som jagerflypilot eller kirurg vil hjernen din faktisk endre seg for å tilpasse seg det økte kravet om fokus, men er du i en jobb eller på en skole som ikke krever noe særlig av deg, vil kondisjoneringen fungere andre veien, og gjøre at du ikke klarer å holde det samme nivå av prestasjon og fokus like lenge.

Slik starter du å bruke optimal tid

Tre enkle steg for å komme igang:

Mål hvor mye optimal tid du har. Bruk Timely.com, Evernote eller en vanlig notatblokk til å notere ned hvor våken (1-10) og fokusert (1-10) du har vært mellom hver naturlige tidsblokk. Er du f.eks på skolen, kan du gi deg selv en score etter hver skoletime. Studerer du på egenhånd, eller er du i en jobb, kan du notere det ned hver gang du tar en liten pause. Etter noen uker vil du se hvor mange timer du har høyt fokus og våkenhet, og når på dagen de normalt er. OBS: Du trenger ikke å måle alle timene i løpet av en dag, men forsøk å måle alle timene hvor du er fokusert på å være effektiv med det du gjør.
Gjør et 10-30 dagers eksperiment. Velg noe du tror kan øke eller forbedre din optimale tid, og endre på den ene tingen i en kort periode. Fortsett å måle din optimale tid, slik at du kan se om det blir mer eller mindre av den. Jeg vil foreslå å starte med 8,5 timer søvn hver natt i 30 dager. Eksperimenter også med å aldri starte studier eller jobb, før du vet nøyaktig hva du skal fokusere på, og hvor lenge du skal sitte. Ofte skriver jeg ned hva og når jeg skal gjøre noe like før jeg begynner, slik som dette: “Mellom 18 og 20 skal jeg gjøre mitt beste for å lære meg de viktigste delene av “Central Governor Theory”, og finne ut hva slags forskning som underbygger teorien”.
Eliminer en app eller nettside som distraherer deg. Installer RescueTime på Mac’en og mobilen, og la den få samle statistikk på hva du bruker tiden din på i en uke eller to. Så kan du vurdere om du skal slutte å bruke enkelte nettsider eller apper. RescueTime vil vise deg den nøyaktige tiden du har brukt på alle nettsider og apper pr. uke, slik at du kan ta et fornuftig valg om hva du vil bruke tiden din på. Ser du plutselig at du bruker 9 timer på Instagram eller VG.no hver uke, kan det hende du får lyst til å prøve et 14 dager eksperiment, uten det. Slett Instagram-appen på telefonen, og sett opp en blokkering i nettleseren din mot VG.no (StayFocused eller SelfControlApp), og etter 14 dager kan du lett gå tilbake hvis du oppdaget at det bidro til noe viktig og positivt i livet ditt.

Så fortell: Fant du noe nyttig i denne bloggposten, og hva blir du til å prøve?